Ifølge artikkelen ”kjøper seg bedre karakterer” av Johnny Gimmestad er det flere elever ved universitet, høyskolen og andre videregående skoler som bruker digitale verktøyer som for eksempel internett til å besvare ulike oppgaver uten å oppgi kilder. En ganske kjent nettside blant elevene er nemlig studienett.no, hvor elever har muligheten til å laste ned oppgaver som de kan ha nytte av. En viktig sitat fra artikkelen er” Jukset foregår først og fremst ved at elevene bruker nettsteder som tilbyr oppgaver og besvarelser i en lang rekke fag, mot betaling eller som motytelse for å legge inn egne besvarelser”. Jeg personlig syns vi kan bruke nettsiden eller andre mulige verktøy til å finne nyttig informasjon, men samtidig oppgi kildene du har brukt.
I artikkelen” kjøper seg bedre karakter” sies det at flere tror ikke jukset øker. Her har vi en annen god sitat fra artikkelen” kjøper seg bedre karakterer”( ”Så lenge karakterene ikke går opp er det ingen ting som tyder på at jukset i videregående skole øker”). Dette forteller oss at så lenge flere elever ikke går opp i karakterer, er det mindre sjanse for at elevene jukser i videregående skole.
torsdag 14. april 2011
torsdag 31. mars 2011
Oppgaver 31.mars 2011
Tema 1.
Hvordan har eventyr forflyttet seg geografisk og utviklet seg over tid?
Det jeg begynte med når jeg skulle finne informasjon angående eventyr, var å søke på ” eventyr” på wikipedia. jeg valgte wikipedia, fordi der kommer det alltid opp mye relevant informasjon. Men på wikipedia fant jeg ikke så mye om eventyr utvikling. Deretter fant jeg en side der det stod ganske mye om eventyr, men der sto det ikke så mye om utviklingen, og språket var nynorsk og der måtte jeg bruke bokmål- nynorsk ordbok. Dermed søkte jeg på nytt, og da søkte jeg på eventyr generelt. Her sto det mye mer om utviklingen. Denne nettsiden het http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/annaschanche/html/generelt.html. Jeg valgte å bruke denne siden fordi det er en kilde man kan stole på, og det står masse om det faglige.
Noe av det jeg fant på denne nettsiden:
De første nedskrevne eventyr stammer fra Egypt. Handlingsforløpene i disse eventyrene minner også om de senere folkeeventyrene. Den eventyren som ble ganske berømt fra den tiden var ” tusen og en natt” , kommer også fra Egypt.
Senere har de krysset landgrensene. Spredningen av folkeeventyrene har foregått både ved muntlig og skriftlig overlevering. Folkeeventyrene er internasjonale fortellinger, vi kan finne det samme eventyret i mange forskjellige land, men hver fortelling har sine nasjonale og kulturelle særtrekk. Etter hvert har det oppstått en mengde varianter over ett og samme tema.
Tema 2
Måter å klassifisere og analysere eventyr?
Jeg begynte å søke med analyse av eventyr, men fant ikke noe informasjon som jeg kunne bruke. Deretter søkte jeg på nytt og denne gangen søkte jeg på eventyr klassifisering, da fant jeg litt på denne nettsiden http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Indeks.html. Senere fant jeg denne nettsiden som hadde mye mer informasjon om eventyr klassifisering http://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr.
Noen punkter til hva jeg fant:
- Enklest kan eventyr klassifiseres med at det er en fortelling som begynner med; Det var en gang..., og avsluttes med; Snipp, snapp, snute. Science fiction kan også være et eventyr.
- Dette er noen typiske sjangertrekk på eventyr:
- innledningsloven
De fleste eventyr åpner med en standardisert innledning, for eksempel «Det var en gang». Fortellinga begynner rolig og utvikler seg gradvis mot mer handling.
-Loven om handlingsenhet
Bare de elementene som er nødvendig for handlingen, er tatt med. Strukturen i eventyrene er stram og rettlinjet, med klar rekkefølge i tid, med få hendelser, få personer og bare ett grunnmotiv. Dette går tilbake til det klassiske dramatikkidealet om enhet i tre ledd - i handling, tid og sted.
-Midtpunktloven
Eventyret har bare én helt, og handlingen er konsentrert om denne helten eller heltinna. I undereventyrene veksles det mellom jenter og gutter i hovedrollen. Helten er både et identifikasjonsobjekt og et ideal.
-Totallsloven:
Totallsloven innebærer at det som regel bare er to personer med i en scene eller et møte.
-Tvillingloven: To personer kan opptre som om de var den samme med like egenskaper, for eksempel «Per og Pål». De representerer mer en gruppe eller mennesketype enn enkeltpersoner. Helten er ikke en av dem.
-Motsetningsloven:
Når to personer opptrer samtidig, blir motsetningene og forskjellene framhevet. Kontrastene forsterker konfliktene og gjør rollene tydeligere. For eksempel kan den ene være rik og den andre fattig, eller hvis helten er pen og god, må skurken være stygg og ond.
-Tretallsloven og annen tallmystikk
Svært mange eventyr inneholder mengden tre. Det kan være tre personer, for eksempel Per, Pål og Espen Askeladd eller tre prinsesser, tre hendelser, tre forsøk eller tre ønsker. Andre vanlige eventyrtall er sju og ni (det vil si tre ganger tre), som sju brødre eller troll med sju eller ni hoder.
-Loven om bakvekt
Av en serie hendelser eller elementer er den siste alltid den viktigste. Eksempler er Per, Pål og Espen Askeladd, at den yngste av flere prinsesser er den peneste og så videre.
-Hvileloven
Eventyr slutter sjelden helt brått, men avrundes med at handlingen faller til ro, gjerne med et «så levde de lykkelig alle sine dager».
Den personen som lagde analysemodellen av eventyr heter Vladimir propp og vi kan få lese litt mer om han på denne nettsiden http://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Propp
Hvordan har eventyr forflyttet seg geografisk og utviklet seg over tid?
Det jeg begynte med når jeg skulle finne informasjon angående eventyr, var å søke på ” eventyr” på wikipedia. jeg valgte wikipedia, fordi der kommer det alltid opp mye relevant informasjon. Men på wikipedia fant jeg ikke så mye om eventyr utvikling. Deretter fant jeg en side der det stod ganske mye om eventyr, men der sto det ikke så mye om utviklingen, og språket var nynorsk og der måtte jeg bruke bokmål- nynorsk ordbok. Dermed søkte jeg på nytt, og da søkte jeg på eventyr generelt. Her sto det mye mer om utviklingen. Denne nettsiden het http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/annaschanche/html/generelt.html. Jeg valgte å bruke denne siden fordi det er en kilde man kan stole på, og det står masse om det faglige.
Noe av det jeg fant på denne nettsiden:
De første nedskrevne eventyr stammer fra Egypt. Handlingsforløpene i disse eventyrene minner også om de senere folkeeventyrene. Den eventyren som ble ganske berømt fra den tiden var ” tusen og en natt” , kommer også fra Egypt.
Senere har de krysset landgrensene. Spredningen av folkeeventyrene har foregått både ved muntlig og skriftlig overlevering. Folkeeventyrene er internasjonale fortellinger, vi kan finne det samme eventyret i mange forskjellige land, men hver fortelling har sine nasjonale og kulturelle særtrekk. Etter hvert har det oppstått en mengde varianter over ett og samme tema.
Tema 2
Måter å klassifisere og analysere eventyr?
Jeg begynte å søke med analyse av eventyr, men fant ikke noe informasjon som jeg kunne bruke. Deretter søkte jeg på nytt og denne gangen søkte jeg på eventyr klassifisering, da fant jeg litt på denne nettsiden http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Indeks.html. Senere fant jeg denne nettsiden som hadde mye mer informasjon om eventyr klassifisering http://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr.
Noen punkter til hva jeg fant:
- Enklest kan eventyr klassifiseres med at det er en fortelling som begynner med; Det var en gang..., og avsluttes med; Snipp, snapp, snute. Science fiction kan også være et eventyr.
- Dette er noen typiske sjangertrekk på eventyr:
- innledningsloven
De fleste eventyr åpner med en standardisert innledning, for eksempel «Det var en gang». Fortellinga begynner rolig og utvikler seg gradvis mot mer handling.
-Loven om handlingsenhet
Bare de elementene som er nødvendig for handlingen, er tatt med. Strukturen i eventyrene er stram og rettlinjet, med klar rekkefølge i tid, med få hendelser, få personer og bare ett grunnmotiv. Dette går tilbake til det klassiske dramatikkidealet om enhet i tre ledd - i handling, tid og sted.
-Midtpunktloven
Eventyret har bare én helt, og handlingen er konsentrert om denne helten eller heltinna. I undereventyrene veksles det mellom jenter og gutter i hovedrollen. Helten er både et identifikasjonsobjekt og et ideal.
-Totallsloven:
Totallsloven innebærer at det som regel bare er to personer med i en scene eller et møte.
-Tvillingloven: To personer kan opptre som om de var den samme med like egenskaper, for eksempel «Per og Pål». De representerer mer en gruppe eller mennesketype enn enkeltpersoner. Helten er ikke en av dem.
-Motsetningsloven:
Når to personer opptrer samtidig, blir motsetningene og forskjellene framhevet. Kontrastene forsterker konfliktene og gjør rollene tydeligere. For eksempel kan den ene være rik og den andre fattig, eller hvis helten er pen og god, må skurken være stygg og ond.
-Tretallsloven og annen tallmystikk
Svært mange eventyr inneholder mengden tre. Det kan være tre personer, for eksempel Per, Pål og Espen Askeladd eller tre prinsesser, tre hendelser, tre forsøk eller tre ønsker. Andre vanlige eventyrtall er sju og ni (det vil si tre ganger tre), som sju brødre eller troll med sju eller ni hoder.
-Loven om bakvekt
Av en serie hendelser eller elementer er den siste alltid den viktigste. Eksempler er Per, Pål og Espen Askeladd, at den yngste av flere prinsesser er den peneste og så videre.
-Hvileloven
Eventyr slutter sjelden helt brått, men avrundes med at handlingen faller til ro, gjerne med et «så levde de lykkelig alle sine dager».
Den personen som lagde analysemodellen av eventyr heter Vladimir propp og vi kan få lese litt mer om han på denne nettsiden http://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Propp
torsdag 17. februar 2011
Et vinterhjerte
Når jeg ser i dine øyne
ser jeg alt du måtte se
og alle dine drømmer
om alt du aldri ble
Jeg ser vonde, gamle minner
tære på ditt sinn
den trappen du må gå i
mangler mange trinn
Dine øyne er så gamle
mens kroppen er så ung
og børen du må bære
er så altfor tung
Jeg ser ditt knuste hjerte
og dine åpne sår
jeg ser din dystre vinter
som aldri skal bli vår
Jeg ber deg om å smile
men munnen låser seg
da du ber om det samme
og jeg skjønner du er meg
Jeg synes teksten var ganske fint, og ikke minst struktur, rim og rytme. Den hadde et ganske bra budskap,og derfor blir likt av leserne. Teksten er ganske uttrykkende, og leserne vil kjenne seg igjen i diktet. Dette var noen punkter, som gjorde diktet ganske spesiell i forhold til andre dikt.
ser jeg alt du måtte se
og alle dine drømmer
om alt du aldri ble
Jeg ser vonde, gamle minner
tære på ditt sinn
den trappen du må gå i
mangler mange trinn
Dine øyne er så gamle
mens kroppen er så ung
og børen du må bære
er så altfor tung
Jeg ser ditt knuste hjerte
og dine åpne sår
jeg ser din dystre vinter
som aldri skal bli vår
Jeg ber deg om å smile
men munnen låser seg
da du ber om det samme
og jeg skjønner du er meg
Jeg synes teksten var ganske fint, og ikke minst struktur, rim og rytme. Den hadde et ganske bra budskap,og derfor blir likt av leserne. Teksten er ganske uttrykkende, og leserne vil kjenne seg igjen i diktet. Dette var noen punkter, som gjorde diktet ganske spesiell i forhold til andre dikt.
onsdag 2. februar 2011
Min Språkprofil
Når det kommer til hvordan jeg snakker og mitt forhold til språk, synes jeg noe av det viktigste er punktene nedenfor:
Hvordan snakker jeg?
Jeg bruker ofte engelske uttrykk i mine setninger, i tillegg til norsk. Jeg pleier å skifte språket, avhengig av hvor jeg er. Om det er hjemme eller på skolen. Jeg velger å snakke morsmålet mitt med foreldrene mine, og norsk blant mine søsken. Jeg bruker ofte en - endelser istedenfor a- endelser. Jeg snakker vel ikke øst eller vestkant, kanskje midt imellom. Siden jeg ikke bruker så mange kebabnorske uttrykk, snakker jeg stort sett pent.
Hvorfor snakker jeg slik jeg gjør?
Jeg snakker slik jeg gjør, pågrunn av en annen språklig bakgrunn. Men morsmålet mitt har ikke så stor påvirkning på talemåten, jeg snakker ganske likt som de andre. Venner og familie kan være et viktig element til mitt talemåte. Utenom dette er miljøet jeg befinner meg i viktig for mitt forhold til språk. jeg kan ofte lett bli påvirket av mennesker omkring meg, når det kommer til språk. Blant annet filmer og tv, spiller også en viktig rolle for min snakkemåte. Måten de snakker på i filmer og på tv, er også avgjørende for hvorfor jeg snakker slik jeg gjør. Dette avhenger av hvilke typer filmer du ser, er det engelske filmer kan det hende det påvirker språket ditt på en eller annen måte.
Hvordan snakker jeg?
Jeg bruker ofte engelske uttrykk i mine setninger, i tillegg til norsk. Jeg pleier å skifte språket, avhengig av hvor jeg er. Om det er hjemme eller på skolen. Jeg velger å snakke morsmålet mitt med foreldrene mine, og norsk blant mine søsken. Jeg bruker ofte en - endelser istedenfor a- endelser. Jeg snakker vel ikke øst eller vestkant, kanskje midt imellom. Siden jeg ikke bruker så mange kebabnorske uttrykk, snakker jeg stort sett pent.
Hvorfor snakker jeg slik jeg gjør?
Jeg snakker slik jeg gjør, pågrunn av en annen språklig bakgrunn. Men morsmålet mitt har ikke så stor påvirkning på talemåten, jeg snakker ganske likt som de andre. Venner og familie kan være et viktig element til mitt talemåte. Utenom dette er miljøet jeg befinner meg i viktig for mitt forhold til språk. jeg kan ofte lett bli påvirket av mennesker omkring meg, når det kommer til språk. Blant annet filmer og tv, spiller også en viktig rolle for min snakkemåte. Måten de snakker på i filmer og på tv, er også avgjørende for hvorfor jeg snakker slik jeg gjør. Dette avhenger av hvilke typer filmer du ser, er det engelske filmer kan det hende det påvirker språket ditt på en eller annen måte.
mandag 20. desember 2010
Analyse av "Unforgivable sinner" - Lene Marlin
"Unforgivable sinner" - Lene Marlin
Tittelen på den musikkvideoen som vi har valgt er som dere ser ”Unforgivable sinner” som betyr ”Utilgivelig synder”. Artisten bak denne sangen er Lene Marlin som ble født den 17 august i 1980. Lene Marlin er en norsk popmusiker og låtskriver.”Unforgivable sinner” var den første singelen som ble gitt ut i 1998 og ble kåret til årets låt under Spellemannprisen 1998.
Historien i denne musikkvideoen er fortellende, fordi her blir det fortalt om en jente sin fortid og om alt som har hendt med denne jenta. Tiden her går fram og tilbake, først i nå tiden og så i fortiden. Dermed syntes vi at vi kunne framstille denne videoen som fortellende, i stedet for konsert eller collage.
Sangteksten handler om en jente og en gutt som var gode venner når de var små barn. En dag syklet de sammen og senere dukket det opp en gjeng av ungdommer som var mye eldre enn dem. Gutten ble redd, så derfor løp han derifra og forlot jenta helt aleine. Jenta ble kanskje drept eller noe lignende, og helt siden da føler han seg skyldig for døden hennes. Når gutten blir eldre så blir han lei seg, han går med et tungt hjerte og blir plaget av jenta sine minner. Dette fører til at han angrer veldig fælt, men det er for sent, fordi jenta er død og kommer ikke tilbake igjen. Derfor blir gutten til den utilgivelige synderen.
Sammenhengen mellom teksten og videoen er veldig klar og tydelig, fordi videoen uttrykker mye av det teksten forteller oss. I teksten blir det fortalt at gutten angrer ganske mye over det han gjorde og det er på grunn av han at jenta blir sendt opp dit, altså til himmelen. I videoen ser vi det samme, hvor gutten svikter jenta, går fra henne og får dårlig skyldsfølelse senere i livet. For eksempel i teksten står det ”There is a face you hope to see”, og i videoen kan man se at gutten ser jenta i første øyeblikk og i neste øyeblikk, så forsvinner hun.
Klipperytmen i musikkvideoen er rask, med korte innstillinger. Hvis vi sammenligner musikken med klipperytmen, kan vi observere at klipperytmen er litt rolig i forhold til musikken. Men senere blir klipperytmen gradvis raskere og blir ganske lik musikken under videoen.
Noen av kamerabevegelsene som er blitt brukt under videoen er følgende: zooming og kjøring. Når vi går framover, så skjer det noe av det samme som kjøring av kamera på hjul, så derfor ser vi mye av det som skjer i videoen. Vi kan fokusere på noe nært og fjernt og det er et tegn på kjøring i videoen. Vi ser også zooming på flere deler av kameraføringen.
Noen av kamerabevegelsene som er blitt brukt under videoen er følgende: zooming og kjøring. Når vi går framover, så skjer det noe av det samme som kjøring av kamera på hjul, så derfor ser vi mye av det som skjer i videoen. Vi kan fokusere på noe nært og fjernt og det er et tegn på kjøring i videoen. Vi ser også zooming på flere deler av kameraføringen.
Vi mener at denne videoen var veldig bra sammen med sangteksten. Vi følte at musikkvideoen utdypet teksten, så derfor hadde den mange følelser i seg. Gjennom videoen kunne vi se hva som skjedde i fortiden, fordi den viste oss flere hendelser. Vi syntes at både teksten og videoen var bra, men at det var sangteksten som gjorde det bedre. Vi fikk et godt budskap gjennom musikkvideoen. Budskapet var nemlig at vi mennesker gjør mange feil mens vi lever. Når vi først gjør feil, så blir vi syndere og da er det ikke noe stillhet mellom fortid, nåtid og framtid. Dette er noen av årsakene til at musikkvideoen fanget oppmerksomheten blant seerne og ble kåret til årets beste låt.
Her kan dere lese teksten dersom dere ønsker det:
Kinda lose your sense of time
'Cause the days don't matter no more
All the feelings that you hide
Gonna tear you up inside
You hope she knows you tried
Follows you around all day
And you wake up soaking wet
'Cause between this world and eternity
There is a face you hope to see
You know where you've sent her
You sure know where you are
You're trying to ease off
But you know you won't get far
And now she's up there
Sings like an angel
But you can't hear those words
And now she's up there
Sings like an angel
Unforgivable Sinner
You've been walking around in tears
No answers are there to get
You won't ever be the same
Someone cries and you're to blame
Struggling with a fight inside
Sorrow you'll defeat
The picture you see it won't disappear
Not unpleasant dreams or her voice you hear
You know where you've sent her
You sure know where you are
You're trying to ease off
But you know you won't get far
And now she's up there
Sings like an angel
But you can't hear those words
And now she's up there
Sings like an angel
Unforgivable Sinner
Maybe one time lost
But now you're found
Stand right up before
You hit the ground
Maybe one time lost
But now you're found
Stand right up before
You hit the ground - hit the ground
You know where you've sent her
You sure know where you are
You're trying to ease off
But you know you won't get far
And now she's up there
Sings like an angel
But you can't hear those words
And now she's up there
Sings like an angel
Unforgivable sinner
Kilder som vi brukte er:
➢ http://www.sing365.com/music/lyric.nsf/Unforgivable-Sinner-lyrics-Lene-Marlin/74614D3C87ADED3048256A490023565A
➢ http://www.youtube.com/watch?v=Ohu231K-jHs
Skrevet av Asia & Tasmia ☺
Her kan dere lese teksten dersom dere ønsker det:
Kinda lose your sense of time
'Cause the days don't matter no more
All the feelings that you hide
Gonna tear you up inside
You hope she knows you tried
Follows you around all day
And you wake up soaking wet
'Cause between this world and eternity
There is a face you hope to see
You know where you've sent her
You sure know where you are
You're trying to ease off
But you know you won't get far
And now she's up there
Sings like an angel
But you can't hear those words
And now she's up there
Sings like an angel
Unforgivable Sinner
You've been walking around in tears
No answers are there to get
You won't ever be the same
Someone cries and you're to blame
Struggling with a fight inside
Sorrow you'll defeat
The picture you see it won't disappear
Not unpleasant dreams or her voice you hear
You know where you've sent her
You sure know where you are
You're trying to ease off
But you know you won't get far
And now she's up there
Sings like an angel
But you can't hear those words
And now she's up there
Sings like an angel
Unforgivable Sinner
Maybe one time lost
But now you're found
Stand right up before
You hit the ground
Maybe one time lost
But now you're found
Stand right up before
You hit the ground - hit the ground
You know where you've sent her
You sure know where you are
You're trying to ease off
But you know you won't get far
And now she's up there
Sings like an angel
But you can't hear those words
And now she's up there
Sings like an angel
Unforgivable sinner
Kilder som vi brukte er:
➢ http://www.sing365.com/music/lyric.nsf/Unforgivable-Sinner-lyrics-Lene-Marlin/74614D3C87ADED3048256A490023565A
➢ http://www.youtube.com/watch?v=Ohu231K-jHs
Skrevet av Asia & Tasmia ☺
Unforgivable Sinner lyrics performed by Lene Marlin
Shareonsdag 15. desember 2010
Analyse av tegnefilm
Tom & Jerry
Vi ser at anslaget er på begynnelsen av filmen, hvor vi ser en hånd stikker ned i to melkeglassflasker, så ser vi at Jerry stikker ned hånden sin fra vinduet for å ta melken. Vi ser at det egentlig ikke er hans melk gjennom ansiktsuttrykket til Tom.
Vi ser at anslaget er på begynnelsen av filmen, hvor vi ser en hånd stikker ned i to melkeglassflasker, så ser vi at Jerry stikker ned hånden sin fra vinduet for å ta melken. Vi ser at det egentlig ikke er hans melk gjennom ansiktsuttrykket til Tom.
Konflikten oppstår mellom Tom og Jerry, når begge prøver å ta melken.
Spenningshøydepunktet er når Tom lager den giftige melken, og får Jerry til å drikke den. Vi tror at Jerry kommer til å dø, pågrunn av en flue falt under lagingen til den giftige melken.
Nedtrappingen foregår når Tom blir mindre og mindre etter å ha drukket den giftige melken. Da skjønner vi at det går mot en slutt, og det kommer ingen flere overraskelser i tegnefilmen.
Under hele tegnefilmen er musikken ganske viktig virkemiddel. Vi kan si at musikken understreker bevegelsene og skaper den riktige stemningen. Vi finner mange eksempler på hvor viktig musikken er under tegnefilmen.
onsdag 24. november 2010
Reklameanalyse
Avsenderen i denne reklamen er Tussa . Den gjør det enkelt og greit, lager priser, gir full oversikt og kun en faktura i måneden. Øynene mine fester seg først og fremst på teksten, hvor vi får informasjon om mobilen fra Tussa.
Bildet ved siden av teksten, gir ingen sammenheng med teksten. Bildet fremstiller noe helt annet, enn teksten. Bildet som er vist i reklamen, har lyse farger, som er ganske tiltrekkende. Det er brukt tykk overskrift, for å vekke interessen hos leserne.
Det er lite tekst i denne reklamen, som fører til at det blir lettere å lese, enn å la være. Setningene er som vi ser korte, men fullstendige. Ordene er mer hverdagslige, som vi kan benytte i hverdagen og som vi kjenner til. Dette språket er mer lik et fagspråk, som prøver å gi informasjon gjennom språket. Reklamen appellerer mer til fornuft enn følelser, et eksempel fra reklamen” mobil fra Tussa er i dag like naturlig som at vi leverer kraft til deg”.
Det er åpen argumentasjon i reklamen, som er knyttet direkte til produktet. Argumentene er relevante, i denne reklamen. Vi får med oss viktige opplysninger om selve produktet i reklamen. Andre språklige virkemidler som er brukt er rim og rytme eks” enkelt og greit”.
Budskapet i denne reklamen er å gi konkrete opplysninger, til leserne. De har prøvd å legge mer vekt på å gi informasjon om produktet. Reklamen henvender seg direkte til kundene.
Vurdering:
Hvis denne reklamen ikke inneholdt tekst, var det vanskelig å forstå hvilket produkt reklamen dreiet seg om. Men innholdet i teksten gir en tydeligere forklaring på produktet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)