Oppgaver 31.mars 2011

Tema 1.

Hvordan har eventyr forflyttet seg geografisk og utviklet seg over tid?

Det jeg begynte med når jeg skulle finne informasjon angående eventyr, var å søke på ” eventyr” på wikipedia. jeg valgte wikipedia, fordi der kommer det alltid opp mye relevant informasjon. Men på wikipedia fant jeg ikke så mye om eventyr utvikling. Deretter fant jeg en side der det stod ganske mye om eventyr, men der sto det ikke så mye om utviklingen, og språket var nynorsk og der måtte jeg bruke bokmål- nynorsk ordbok. Dermed søkte jeg på nytt, og da søkte jeg på eventyr generelt. Her sto det mye mer om utviklingen. Denne nettsiden het http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/annaschanche/html/generelt.html. Jeg valgte å bruke denne siden fordi det er en kilde man kan stole på, og det står masse om det faglige.

Noe av det jeg fant på denne nettsiden:


De første nedskrevne eventyr stammer fra Egypt. Handlingsforløpene i disse eventyrene minner også om de senere folkeeventyrene. Den eventyren som ble ganske berømt fra den tiden var ” tusen og en natt” , kommer også fra Egypt.
Senere har de krysset landgrensene. Spredningen av folkeeventyrene har foregått både ved muntlig og skriftlig overlevering. Folkeeventyrene er internasjonale fortellinger, vi kan finne det samme eventyret i mange forskjellige land, men hver fortelling har sine nasjonale og kulturelle særtrekk. Etter hvert har det oppstått en mengde varianter over ett og samme tema.


Tema 2

Måter å klassifisere og analysere eventyr?

Jeg begynte å søke med analyse av eventyr, men fant ikke noe informasjon som jeg kunne bruke. Deretter søkte jeg på nytt og denne gangen søkte jeg på eventyr klassifisering, da fant jeg litt på denne nettsiden http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Indeks.html. Senere fant jeg denne nettsiden som hadde mye mer informasjon om eventyr klassifisering http://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr.


Noen punkter til hva jeg fant:
- Enklest kan eventyr klassifiseres med at det er en fortelling som begynner med; Det var en gang..., og avsluttes med; Snipp, snapp, snute. Science fiction kan også være et eventyr.
- Dette er noen typiske sjangertrekk på eventyr:
- innledningsloven
De fleste eventyr åpner med en standardisert innledning, for eksempel «Det var en gang». Fortellinga begynner rolig og utvikler seg gradvis mot mer handling.
-Loven om handlingsenhet
Bare de elementene som er nødvendig for handlingen, er tatt med. Strukturen i eventyrene er stram og rettlinjet, med klar rekkefølge i tid, med få hendelser, få personer og bare ett grunnmotiv. Dette går tilbake til det klassiske dramatikkidealet om enhet i tre ledd - i handling, tid og sted.
-Midtpunktloven
Eventyret har bare én helt, og handlingen er konsentrert om denne helten eller heltinna. I undereventyrene veksles det mellom jenter og gutter i hovedrollen. Helten er både et identifikasjonsobjekt og et ideal.
-Totallsloven:
Totallsloven innebærer at det som regel bare er to personer med i en scene eller et møte.
-Tvillingloven: To personer kan opptre som om de var den samme med like egenskaper, for eksempel «Per og Pål». De representerer mer en gruppe eller mennesketype enn enkeltpersoner. Helten er ikke en av dem.
-Motsetningsloven:
Når to personer opptrer samtidig, blir motsetningene og forskjellene framhevet. Kontrastene forsterker konfliktene og gjør rollene tydeligere. For eksempel kan den ene være rik og den andre fattig, eller hvis helten er pen og god, må skurken være stygg og ond.
-Tretallsloven og annen tallmystikk
Svært mange eventyr inneholder mengden tre. Det kan være tre personer, for eksempel Per, Pål og Espen Askeladd eller tre prinsesser, tre hendelser, tre forsøk eller tre ønsker. Andre vanlige eventyrtall er sju og ni (det vil si tre ganger tre), som sju brødre eller troll med sju eller ni hoder.
-Loven om bakvekt
Av en serie hendelser eller elementer er den siste alltid den viktigste. Eksempler er Per, Pål og Espen Askeladd, at den yngste av flere prinsesser er den peneste og så videre.
-Hvileloven
Eventyr slutter sjelden helt brått, men avrundes med at handlingen faller til ro, gjerne med et «så levde de lykkelig alle sine dager».

Den personen som lagde analysemodellen av eventyr heter Vladimir propp og vi kan få lese litt mer om han på denne nettsiden http://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Propp